Politikk

Fra Fredswiki

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Definisjon

Politikk er det man bruker vold til i samfunnet. I akademisk sammenheng er politikk definert som statsvitenskap.

Historisk bakgrunn

Ordet politikk stammer fra Aristoteles verk "ta politika" som betyr "statens gjøremål."

Politiske kategorier

Politiske ideologier kan kategoriseres objektivt ut i fra deres syn på statens oppgaver. Den aller mest grunnleggende inndelingen er i hvorvidt man er tilhenger av stat eller ikke. Motstandere av staten kalles anarkister. All historisk erfaring viser at anarki er ustabilt og en forholdsvis kortvarig overgangsfase til en statsdannelse, ofte via borgerkrig og mafiavelder.

Innenfor statstilhengerne har vi to ytterpunkter, nemlig de som er tilhenger av total stat og de som er tilhenger av minimal stat. Tilhengerne av den totale stat kalles fascister. (Mussolini: "alt innenfor staten, ingenting utenfor staten.") Disse mener at fellesskapet er viktigere enn individet og at det derfor er moralsk legitimt og høyverdig å true alle med i et fellesskap med felles verdier og målsetninger. Fascisme er altså kollektivisme satt i system som politisk ideologi. Den fascistiske staten kalles gjerne også føydalstaten.

Tilhengerne av minimal stat kalles liberalister. Disse mener at individet er viktigere enn fellesskapet, og at statens eneste legitime oppgave er å beskytte individet mot overgrep. Liberalisme er altså individualisme satt i system som politisk ideologi. Ideelt sett mener liberalister at staten ikke burde eksistert, men den er en nødvendig organisasjon fordi anarki er ustabilt og som regel fører til borgerkrig, mafiavelde og fascisme. Den minimale staten kalles rettsstaten.

Stat versus ingen stat

Skjematisk kan vi altså inndele politikk inn i et grunnleggende tre, med to grunnleggende alternativer: stat eller anarki. Statsideologiene kan igjen deles inn i to grunnleggende kategorier: fascisme eller liberalisme.

Den politiske aksen

Dette treet kan også visualiseres som en politisk akse med to ekstreme ytterpunkter: ingen stat og den totale stat, altså anarkisme og fascisme. I sentrum av denne aksen som det moderate alternativet finner vi liberalismen som bruker staten utelukkende til å sørge for å forhindre kriminalitet, borgerkrig, mafiaer og fascisme.

  • Total stat (fascisme)
  • Minimal stat (liberalisme)
  • Ingen stat (anarkisme)

Statsideologier

Men siden anarki er så ustabilt og typisk en overgangsperiode til en eller annen statsform ignoreres i praksis anarkisme som politisk system. Selv om liberalisme heller ikke eksisterer noe sted på planeten i rendyrket form fungerer den likevel som en objektiv målestokk som ideologier kan måles mot. Ingen stater i verden i dag er rendyrket liberalistiske. Alle har fascistiske elementer i seg. For å gi den politiske aksen litt bedre oppløsning er det derfor hensiktsmessig å inndele fascismen ytterligere i kategorier langs en akse som strekker seg fra fascisme (et rendyrket overgrepssamfunn) til liberalisme (et rendyrket fredssamfunn).

Den viktigste underkategorien er midtpunktet mellom liberalismen og fascismen, såkalt liberal fascisme. Dette utgjør i dag det politiske tyngdepunktet hvor et overveldende flertall av Vestens partier og velgere befinner seg. Liberal fascisme er nært forbundet med flertallsstyre, det som feilaktig kalles demokrati i dag. I liberal fascisme får flertallet viljen sin og bruker sin makt til å undertrykke mindretallet med vold.

I den mer rendyrkete formen for fascisme finner vi to styreformer: monarki (enevelde) og oligarki (mindretallsstyre). Nazi-Tyskland og fascist-Italia klassifiseres normalt som enevelde fordi de implementerte fører-prinsippet, en sekulær variant av monarkiet. I praksis er det dog liten forskjell på monarki og oligarki fordi kongen/føreren ikke klarer å holde makten alene. Han er i praksis avhengig av en maktelite som bidrar til å opprettholde eneveldet, typisk adelen, byråkrater og til en viss grad næringslivstopper. Monarki er derfor en form for oligarki med en konge/fører som frontfigur. I dag er denne formen for rendyrket fascisme sjelden i Vesten, men vi finner den i mange uland: Chavez i Venezuela, Kim Jong Il i Nord-Korea, prestestyret i Iran, Mugabe i Zimbabwe, Hamas i Gaza, Castro på Cuba, Gadaffi i Libya, Saud-familien i Saudi-Arabia, kong Abdullah i Jordan, kong Mohammed i Marokko og militærjuntaene i Vietnam og Kambodsjea.

Liberalismen er assosiert med den styreformen som kalles republikk eller folkestyre.


Fredsaksen

Sammen danner disse kategoriene en fredsakse fra fascisme til liberalisme inndelt ut i fra hvor stor andel av befolkningen får lov til å leve i fred og bestemme over sine egne liv. Aksen går fra monarki og oligarki via demokrati til republikk. Under monarki er all makt samlet hos én mann. Under oligarki er det et lite mindretall som styrer. Under flertallsstyre (i dag kjent som demokrati) får flertallet lov å leve i fred mens mindretallet undertrykkes, mens under folkestyre (republikk) får hele folket lov til å leve i fred. Ingen individer undertrykkes.

Rett og plikt

Fredsaksen kan også beskrives ved hjelp av rettigheter og plikter. Et 100% fredelig samfunn er et samfunn hvor alle har visse rettigheter, men ingen har plikter. Den eneste rettigheten man har i et fredelig samfunn er retten til å leve i fred, altså i frihet fra vold. I et 100% voldelig samfunn (monarki) derimot finnes ingen rettigheter (utenom monarkens rettigheter) men alle har plikter. I et liberalfascistisk samfunn har folk både rettigheter og plikter.

Andre måter å kategorisere fascisme

Nesten all politikk dreier seg om forskjellige former for fascisme, og derfor er det hensiktsmessig å gi en oversikt over forskjellige typer fascisme som ikke er inndelt etter grad av undertrykkelse, men ut i fra andre kategorier.

  • Fascisme
    • Sosialisme
      • Økologisk sosialisme
      • Internasjonalsosialisme
        • kommunisme
      • Nasjonalsosialisme
        • Nazisme
        • Italiensk Fascisme
        • Sosialdemokrati
    • Teokrati
      • Sharia (islamofascisme)
        • Islamonazisme
      • Kirken i middelalderen
      • Farao-styret i Egypt
      • Keiser-styret i Japan