Vold

From Fredswiki
Jump to: navigation, search
Definisjon
Bevisst krenkelse. Å bevisst forhindre noen å bestemme over sin egen kropp og sin egen eiendom.

Definisjon

Vold er en bevisst krenkelse, å bevisst forhindre noen å bestemme over sitt eget liv, altså ens kropp og eiendom.

Utledning av definisjon

Definisjonen på vold kan utledes ved induksjon som følger:

Alle mennesker har en del konkrete forestillinger om hva vold er. Drap, overfall, voldtekt og fysisk tvang for å nevne noen. En første mulige definisjon av vold er ”å skade eller bruke fysisk tvang på kroppen.”

Intensjon

Men hva med om noen med et uhell kjører på en fotgjenger? Er dette vold? Nei, fotgjengeren er blitt skadet ved fysisk tvangsmiddel mot kroppen, men dette vil likevel ikke kalles vold fordi bilisten ikke gjorde det med vilje. Det var en ulykke. Definisjonen må da endres noe for å ta hensyn til intensjon: ”å bevisst skade eller bruke fysisk tvang på en persons kropp.”

Frivillighet

Men er alle bevisste skader mot kroppen nødvendigvis vold? Hva med en kontaktsport som boksing eller karate? Eller hva med en lege som opererer en pasient eller stikker en sprøyte inn i armen på han? I begge tilfeller involverer dette bevisst skade eller bruk av fysiske tvangsmidler mot en annen person, men vi ville ikke kalle dette for vold fordi i de nevnte tilfeller deltar subjektet frivillig.

Manglende samtykke er altså en vesentlig komponent av vold. Definisjonen av vold kan da raffineres til: ”å bevisst skade eller bruke fysisk tvang på en annen persons kropp mot hans vilje.”

Psykisk vold

Men hva med væpnet ran? Det normale er å klassifisere dette også som vold. La oss se litt nærmere på det. En raner kommer opp til en person med en pistol i hånden og sier ”penga eller livet.” Han truer altså med vold mot kroppen. Offeret vet at hvis han ikke lystrer blir han skutt. Derfor lystrer han fordi han ikke vil dø eller bli skadd. Han utsettes her for psykisk vold. Fysisk vold får kroppen til å gjøre ting den ikke ønsker: man tvinges i bakken, man blør, man dør osv. Psykisk vold får en person til å velge handlinger han egentlig ikke ønsker å gjøre. I tilfellet ran gir offeret fra seg pengene sine mot sin vilje.

Voldtekt kan også gjennomføres utelukkende med psykisk vold, altså med trussel om fysisk vold. Voldtektsofferet vil da lystre voldtektsmannen og komme fullstendig uskadd fra voldtekten. Likevel er det ingen tvil om at hun har blitt utsatt for vold.

Fysisk vold uten fysisk skade

Et tredje eksempel som illustrerer at definisjonen av vold utviklet så langt er ufullstendig er festvoldtekter. En del kvinner opplever at mens de er ubevisst på grunn av alkohol eller dop har menn sex med dem. Dette er ikke psykisk vold fordi voldtektsmannen ikke bruker trussel, men er det fysisk vold? Ja, hvis fysisk vold innebærer at kroppen fysisk blir behandlet på en ufrivillig måte.

Definisjonen av vold som vi nå har raffinert oss frem til er ”å bevisst forhindre noen å bestemme over egen kropp.” Dette inkluderer i tillegg til de opplagte tilfellene av vold også tilfeller med psykisk vold og når bevisstheten er satt ut av spill, samtidig som det ekskluderer alle tilfeller av fysisk skade på kroppen som ikke er gjort med vilje eller som er gjort med samtykke.

Legg også merke til at fysisk vold ikke trenger å utføres av muskelkraft. Å holde noen nede i bakken er åpenlagt vold fordi det involverer fysisk tvang mot kroppen, men også fengsel, håndjern, lenke eller tvangstrøye forhindrer bevisst en persons selvbestemmelse over egen kropp og er følgelig også fysisk vold.

Tyveri

Men hva så med tyveri? At dette er vold er ikke fullt så åpenbart og krever en nærmere gjennomgang. Anta at en person eier en bil. Det er hans og han har full rett til å bruke sin kropp til å disponere og bruke denne. Dersom bilen blir stjålet kan han ikke lenger disponere bilen sin. Dette tilsvarer at noen setter en fengselsmur rundt bilen slik at eieren ikke fysisk klarer å disponere den. Tyveri er altså bruk av fysisk tvang tilsvarende fengsel, og derfor vold.

Forutsetningen er selvfølgelig at bilen var hans rettmessige eiendom før den ble stjålet. Hvordan ervervet han seg bilen? Ved arbeid. Han brukte et visst antall timer av sitt liv til å arbeide og tjene opp nok penger til å ha råd til å kjøpe bilen. Blir bilen tatt i fra han mister han ikke bare selve bilen, men også de timene han har lagt ned av sitt liv i å anskaffe bilen. Det er timer av hans liv han aldri får igjen. Han kunne like gjerne ha sittet i fengsel. Å stjele alt en person eier og har tilsvarer en livstidsdom. Tyveri er altså først og fremst tyveri av folks liv og tid, og dette er vold.

Svindel

Hva da med svindel? Kontraktsbrudd er noe som forhindrer folk i utøve selvbestemmelse over egen kropp og egen eiendom og er derfor en form for krenkelse. Svindel er bevisst kontraktsbrudd og derfor vold.

Raffinert definisjon

Definisjonen av vold som nå tegner seg er nokså annerledes enn da vi startet. Vår initielle definisjon av vold var legemesbeskadigelse. Men gjennom logisk og empirisk undersøkelse er den blitt mer generell, mer abstrakt og mer fundamental: vold er å bevisst forhindre folks selvbestemmelse over egen kropp og egen eiendom.

Men som vi har sett er eiendom i realiteten ikke noe annet enn størknet svette, en del av folks liv, tiden folk har brukt kroppen sin i fortiden på å lage et produkt. Vårt liv kan derfor defineres som vår kropp, vårt sinn og vår eiendom. Og et annet ord for ”å forhindre selvbestemmelse” er ”å krenke.” Vi kan derfor gi den følgende kompakte definisjonen: vold er å bevisst krenke et individs liv, eller bare bevisst krenkelse.

Dette er den objektive definisjonen på vold, altså utledet ved logikk fra virkeligheten. Legg her merke til at vold inkluderer tre uavhengige dimensjoner: intensjon (handlingen må være bevisst), krenkelse (forhindre utøvelse av den frie vilje) og individets liv (hans kropp, sinn og eiendom). Vi kan også nå gi en mer abstrakt definisjon av fred som frihet fra vold.

Voldshierarkiet

Overgrep og selvforsvar

Er all vold dårlig eller bra? Liberalismens svar på dette spørsmålet er at individet eier sitt eget liv. Ut i fra dette grunnaksiomet kan vold bare legitimt brukes i selvforsvar, altså til å forsvare seg mot andre som bruker vold mot en selv. Å ta eiendom fra noen er altså ikke nødvendigvis tyveri. Dersom politiet tar tyvegodset fra en tyv og gir det tilbake til sin rettmessige eier er det vold, men ikke tyveri. Voldsbruk mot fredelige mennesker (initiert vold) kan defineres som et overgrep.

Et eksempel på et overgrep er at en selvstendig næringsdrivende må betale 28% av sin inntekt i skatt. Det betyr at 28% av den produktive delen av livet til denne fredelige personen blir fratatt han mot hans vilje. Et arbeidsliv er normalt ca 40 år. 28% selskapsskatt tilsvarer da å være slave i 11 år av sitt liv, altså å tvinges med trussel om fengsel eller landsforvisning til å jobbe for andre mot sin vilje. Idéen bak denne skatten er at flinke folks liv tilhører fellesskapet, ikke dem selv.

Vi har altså to typer vold: overgrep og selvforsvar. Førstnevnte er moralsk illegitim og sistnevnte er legitim. Eksempler på overgrep er da: mord, overfall, voldtekt, ran, tyveri, svindel, trussel om fysisk vold, utpressing og piratkopiering. De fleste kjenner seg godt igjen i denne listen og har ingen problemer med å se at begrepet ”overgrep” er veldefinert.

Moralsk inndeling av vold

  • vold
    • vold mot fredelige mennesker = overgrep
    • vold mot overgripere = selvforsvar

Krig

Krig er voldelige konflikter mellom grupper, især mellom stater. Begrepet omfatter også borgerkrig og bandekrig.